Jeg husker da min interesse for korte, slagkraftige tekster oppstod. Det var vel sånn circus da jeg fikk min første mobiltelefon. Som de fleste andre brukte jeg kontantkort, og det var selvfølgelig viktig å få det til å vare lengst mulig. For å spare penger måtte jeg konsentrere tekstene. (Chattespråk var ikke veldig utbredt enda og mobilene hadde små skjermer med plass til 2-3 korte linjer.)
Ofte fikk jeg svar som ikke var bra nok, eller så svarte ikke mottakeren på alt jeg spurte om. Da måtte jeg sende nok en tekstmelding, og hele poenget med å spare penger var borte.
I god Onkel Skrue-ånd fant jeg altså ut at jeg måtte lære å effektivisere budskapet på en måte som gjorde at mottakerne fikk med seg hele innholdet. Da fikk de til å svare utfyllende slik at
undertegnede ikke ble muggen av å bruke unødvendig mye penger på tull.
P.S. Min kjære oldemor hadde en lignende taktikk når hun snakket i telefonen. For å spare penger var hun veldig kort og sa aldri hadet. Uansett hvor tydelig jeg sa «haaa det braaa nå, da!» så laget hun bare en kort mumlelyd etterfulgt av røret som sa «klikk».
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar