Hjernetåke

De fleste som kjenner meg vet at jeg er ekstremt distré. Jeg kan ikke skylde på alderdom eller for mye festing. Jeg har alltid vært sånn. Når jeg nettopp har sett en film kan du spørre meg hva navnet på hovedpersonen (eller noen som helst) i filmen var, og jeg har ikke den fjerneste anelse. Når noen snakker til meg og bruker veldig lange setninger eller prater lenge så spacer jeg ut (ufrivillig) og får ikke med meg innholdet i samtalen. Det har gått så langt at det har blitt nødvendig å finne på huske-triks. Jeg dobbelsjekker at jeg har slått av plata etter at jeg har laget mat. Om jeg avtaler å trene med en venninne neste dag skriver jeg det ned umiddelbart i avtaleboka mi og setter alarmen med en gang hvis jeg må stå opp tidlig. Når jeg får mail så svarer jeg med en gang jeg har lest den.

Nylig mistet jeg bankkortet mitt for n'te gang… Kanskje det er en idé å alltid putte det tilbake i lommeboka etter bruk? Ja, jeg innrømmer det. Noe er bare dumskap. Heldigvis fant kjæresten min kortet mitt. Du ser hvor han fant det på denne videosnutten.